Annonse
Festetomter er kanskje mest vanlig på hytter, men brukes også i forbindelse med vanlige boliger

Alt du trenger å vite om festetomter

Kan du miste retten til å bruke tomten din når festeavtalen går ut? Og hva er egentlig punktfeste? Vi gir deg alle svarene i denne artikkelen.

Bilde av Kim Arne Hammerstad

Kim Arne Hammerstad

Sist oppdatert: 17.11.2019 18:00
Annonse

I Norge finnes det i dag over 300 000 festetomter, noe som gjør denne typen tomt til en forholdsvis vanlig måte å organisere eierforhold av tomter på.

Kort fortalt er en festetomt en tomt som leies ut. Den som leier ut tomten kalles på det juridiske språket for «bortfester», mens den som leier tomten kalles for «fester».

Les også: Slik er veien til ny bolig

Fakta

Viktige ord og begreper

  • Fester: Den som bor på festetomter.
  • Bortfester: Den som eier festetomter, altså grunneier
  • Festeavgift: Leien man betaler til grunneier for å bo på festetomten.
  • KPI-justering: Justering av i denne sammenhengen festeavgift til dagens konsumprisindeks (KPI).
  • Innløsning: Når fester kjøper tomten, og festeavtalen ikke lenger er gyldig.
  • Råtomtverdi: Verdien på kun tomten, sett bort ifra det som eventuelt er bygget på tomten.
  • Punktfeste: En forenklet festeavtale hvor grensene for tomten går i en radius fra et punkt innenfor bygningen på tomten, for eksempel i stuen.
Vis mer

To måter å organisere festeavtalene

Det er to måter å organisere en festeavtale. Man kan ha en tidsbestemt festeavtale som går fram til en bestemt dato, eller en festeavtale som ikke har et satt sluttpunkt.

Med tidsbestemte festeavtaler er summen man betaler for å leie tomten, festeavgiften, satt så lenge avtalen varer. Bortfester kan kun KPI-justere festeavgiften, som vil si å øke avgiften innenfor konsumprisindeksen. Når eventuelt festeavtalen skal fornyes for en ny periode er det imidlertid fritt fram til å øke avgiften mer enn konsumprisindeksen.

Når det gjelder festeavtaler som ikke har en utløpsdato er det kun mulig å KPI-justere festeavgiften.

Er det mulig å bli eier av en festetomt?

Om fester finner seg så godt til rette på tomten at vedkommende kunne tenke seg å eie selve tomten er det fullt mulig å få det til på flere måter. Den mest tidkrevende måten er å bo på tomten i 30 år – da åpnes det automatisk for det som kalles for innløsning av tomten.

Hvis du synes 30 års botid høres litt lenge ut å vente finnes det andre muligheter. For ordinære boliger kan fester hver annet år be om innløsning av tomten, mens for hytter har man den muligheten hvert tiende år. Når man ber om innløsning må man be om det ett år i forveien – altså går det minst ett år før tomten er festerens til odel og eie.

Innløsning er imidlertid ikke gratis. Hvilken type festekontrakt er med på å avgjøre hva innløsningsprisen ender opp med å bli. Om du har en festeavtale på ubestemt tid skal man betale 25 ganger den årlige festeavgiften.

Er festeavtalen derimot tidsbestemt blir det noe mer avansert. Da kan bortfester velge om innløsningen skal kompenseres mellom 25 ganger den årlige festeavgiften eller 40 prosent av råtomtverdien. Råtomtverdien er verdien av tomten dersom det ikke var bygget på den.

Les også: Ferdighus vs. arkitekttegnet hus – Fordeler og ulemper

Hva er punktfeste?

Punktfeste er bare unntaksvis benyttet til ordinære boliger, og brukes i hovedsak på hyttetomter som ligger i områder med lav tomteverdi. Rent praktisk går punktfeste ut på at man setter et punkt innenfor bebyggelsen på tomten og trekker en radius på 30 meter rundt punktet som blir selve tomten.

Kan du bli kastet ut av festetomten?

Som fester har du jussen på din side i det aller meste. Bortfester kan ikke kreve at du mister retten til å bruke tomten når eksempelvis festeavtalen går ut. Tilsvarende kan ikke bortfester «tvinge» fram en innløsning – det er kun fester som kan ta initiativ til det.

Få tips og triks
til hjemmet ditt

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få de beste rådene til hus og bolig rett i innboksen. Vi hjelper deg med å få mest ut av boligen, til lavest pris.

Grafisk utsnitt av Hus.no logo