Annonse
Annonse
Hvit garasje på en parkeringsplass utenfor et vanlig hus. Norske fjell i bakgrunnen.
GARASJE: Kan du bygge en garasje uten å søke om lov? Få svar i denne artikkelen. (Foto: Silje AO / Shutterstock)

11 ting du kan bygge uten å søke

Se om garasjen, terrassen eller boden er lov å bygge uten at du må søke om tillatelse fra kommunen.

Bilde av Ingunn Mjønerud

Ingunn Mjønerud

Sist oppdatert: 11.07.2020 16:18
Annonse

Det er du som er ansvarlig for å følge alle lover og regler når du bygger på egen eiendom. Vær derfor nøye før du begynner arbeidet, slik at du slipper å måtte betale for det senere.

Gjør deg kjent med plan- og bygningsloven,veiloven, jernbaneloven, samt lokale reguleringer. Disse finner du i kommunens reguleringsplan, vedtekter, arealdel og din egen eiendoms situasjonskart.

Husk også å snakke med naboen før du begynner. Selv om du har lov til å bygge noe, betyr ikke det at nabolaget synes det bør bygges mer på eiendommen din. Gir du dem mulighet til å påvirke hvordan et bygg blir seende ut, kan det hende tonen blir hyggeligere.

Hovedreglene for bygging uten søknad

Innholdsfortegnelse

Bare nysgjerrig i ett steg? Hopp til rett sted her:

  1. Garasje, carport, bod og drivhus
  2. Verksted, atelier eller kontor
  3. Anneks eller uthus
  4. Balkong eller andre påbygg
  5. Terrasse eller platting
  6. Veranda eller vinterhage
  7. Levegg
  8. Gjerde
  9. Hagestue, sommerstue eller vinterhage
  10. Mur eller støttemur
  11. Vindfang eller trapperom

Hovedreglene, som gjelder dersom ikke noe annet regulerer bygging på eiendommen din, sier blant annet at det er lov å bygge

  • små bygg opptil 50 m2 (så lenge de ikke har våtrom og ikke brukes til beboelse)
  • små tilbygg opptil 15 m2

Så lenge disse byggene ikke gjør at du overskrider tillatt bebygd areal på eiendommen din.

Les mer: BTA, BYA; BRA... Hva betyr begrepene?

Andre ting å huske på

Du må alltid søke dersom du ønsker å bygge

  • innenfor 100 meter mot sjø og vassdrag
  • i et uregulert område
  • i landbruks-, natur- frilufts- og reindriftområde
  • over vann- og avløpsledninger
  • strukturer som gjør at utnyttelsesgraden på tomta overskrides
  • bygg uten eget bæresystem

I tillegg er hovedregelen at bygninger mellom eiendommer alltid skal ha 8 meter mellom seg. Dette er for å hindre spredning av brann, og gjør at du som regel alltid må bygge noe minst 4 meter inn på din egen eiendom.

Noen mindre konstruksjoner er imidlertid fritatt denne begrensningen, så bygger du noe mindre kan det være verdt å sjekke hva regelen sier først.

Usikker? Kontakt kommunen

Er du usikker på om du har lov eller ikke, anbefaler vi at du kontakter kommunen for å dobbeltsjekke at du har lov til å bygge det du ønsker å bygge på eiendommen din.

Ofte tar kommunene betalt for en forhåndskonferanse om et tiltak, men som regel er dette rimeligere enn å bygge noe som senere må rives fordi det ikke møtte kravene i regelverket.

Europeisk kart, som er zoomet inn på Norge
Regionale forskjeller: Sjekk med kommunen din dersom du er usikker på om det er lov å bygge der du bor eller ikke.

Sjekk hva du kan bygge

Under finner du flere ting huseiere ofte har spørsmål om angående bygging på egen eiendom. Bruk innholdsfortegnelsen for å få en oversikt over de ulike kategoriene.

1. Garasje, carport, boder og drivhus

For å bygge et lite bygg, slik som en garasje, må bygningen oppfylle kravene under for at man skal kunne bygge uten å søke.

Vanskelige begreper

Mønehøyde og gesimshøyde

Mønehøyde: Høyde fra terrenget rundt bygningen til toppen av taket, i skjæringen der takflatene møter hverandre.

Gesimshøyde: Høyde fra terrenget rundt bygningen til taket, altså høyden på ytterveggen opp til taket. Består taket av noe, f.eks. en parapet, som stikker mer enn 0,3 m fra takflaten, skal denne avstanden tas med i gesimshøyden.

Når terrenget ikke er flatt. Problemet rundt mønehøyde oppstår når terrenget rundt bygget ikke er flatt. Vanligvis krever det at man tar utgangspunkt i gjennomsnittsnivået på terrenget, selv om det noen steder kan kreve at man regner fra laveste punkt. Sjekk med kommunen din for å være på den sikre siden.

En illustrasjon som viser forskjellen på gesims- og mønehøyde.

Bygget må ikke være mer enn

  • 1 m unna nabogrensa
  • 1 m fra andre bygninger på eiendommen
  • 2 m fra bygninger på andres eiendom

I tillegg kan bygget ikke ha

  • BRA eller BYA over 50 m2
  • mønehøyde over 4 m
  • gesimshøyde over 3 m
  • mer enn én etasje
  • kjeller

Og den kan ikke

  • brukes til varig opphold, beboelse eller overnatting
  • plasseres over ledninger eller kabler i bakken
  • bidra til at eiendommens areal overskrider grensen for BYA
  • være for nærme vei, hav eller jernbane

Husk å sjekke at garasjen også overholder de generelle reglene beskrevet over. I tillegg må du huske at kommunen skal informeres når garasjen er ferdig, slik at de kan oppdatere kart- og matrikkeldata.

Les også: Bygg din egen redskapsbod

Reglene gjelder for: Garasje, carport, hagebod, vedbod, sykkelbod og drivhus.

2. Verksted, atelier eller kontor

For verksteder, atelier og kontorer gjelder reglene for bygg, som beskrevet over, i tillegg til at de må plasseres minst 8 meter fra bygninger på naboeiendommen. Plasseres de nærmere, må du passe på å brannsikre alle deler som befinner seg innenfor denne grensen.

3. Anneks eller uthus

Skal du bygge et anneks eller et uthus som er ment for beboelse eller overnatting er dette søknadspliktig. Skal annekset eller uthuset verken bos i eller huse overnattingsgjester, gjelder reglene for vanlige bygg, som beskrevet i avsnittet over.

4. Balkong eller andre påbygg

Alle typer påbygg, inkludert balkonger, er alltid søknadspliktige.

Tilbygg eller påbygg?

Tilbygg og påbygg brukes ofte om hverandre, men juridisk sett har de to ulike definisjoner.

Et tilbygg er en utvidelse som gjør at det bebygde arealet (BYA) øker. Bygger du en vinterhage eller en bod, er dette et tilbygg.

Et påbygg, på den andre siden, er en utvidelse av huset, uten at det bebygde arealet øker. Det kan for eksempel være en balkong eller en ekstra etasje i huset.

Les mer: BTA, BYA; BRA... Hva betyr begrepene?

Funkishus med takterrasse
Regnes også som påbygg: Takterrasser regnes som påbygg, og er alltid søknadspliktig.

5. Terrasse eller platting

Loven skiller mellom terrasser som ligger høyere eller lavere enn 0,5 m over bakken, samt terrasser som ligger i tilknytning til et bebodd hus eller ikke.

Unntakene er som følger:

Skal du bygge en terrasse som er frittstående må du sjekke med kommunen om det er søknadspliktig eller ikke. Skal du bygge en terrasse som skal stå inntil en bod, et hobbyverksted, et drivhus eller en garasje anbefales det at du går gjennom reglene for garasjer, carporter eller lignende, for å se om du har lov til å bygge den eller ikke.

Les også: Bygge carport? Her får du oppskriften

Merk at takterrasser er søknadspliktige, fordi de regnes som påbygg.

Skal du bygge en terrasse inntil en bolig gjelder disse reglene:

Her skiller vi mellom platting, som er en lav terrasse, og en vanlig terrasse som ligger høyere over bakken.

Platting

Vil du bygge en lav terrasse, det vi vanligvis kaller en platting, kan du bygge uten å søke så lenge den er lavere enn 0,5 m over bakken. Denne kan du plassere så nærme naboen som du vil, så lenge den ikke er på naboens eiendom.

Merk at dette ikke gjelder dersom du skal ha rekkverk på plattingen. Da må du kontakte kommunen din for å høre om du må søke før du bygger plattingen.

Vanlig terrasse

Ønsker du å bygge en terrasse som er høyere enn en halv meter over bakken, regnes den som en del av det bebygde arealet på eiendommen din. Da er det viktig å påse at terrassen ikke er så stor at du overskrider grensen for tillatt bebygd areal på tomta di.

Les også: Slik legger du platting selv

I tillegg gjelder regelen som sier at du kun kan bygge en terrasse på opptil 15 m2 uten å søke. Terrasser over 15 m2 er søknadspliktige. Videre må terrassen være minst 8 meter fra nærmeste bygning på naboeiendommen. Er den nærmere, må du brannsikre de delene av bygget som blir for nære nabobygningen. Du kan heller ikke bygge nærmere enn 4 meter fra nabogrensa.

Husk også å sjekke reguleringsplanen, slik som beskrevet over. Finnes det en byggegrense, og du bygger utenfor den, må du søke først.

To solstoler står på en platting ute i en hage
Platting eller terrasse? Du trenger ikke søke for å bygge en terrasse som er lavere enn 0,5 meter høy (Foto: Elena Elisseeva / Shutterstock).

For å bygge en terrasse uten å søke må den være:

  • lavere enn 0,5 m
  • uten rekkverk

ELLER

  • så liten så du ikke overskrider tillatt BYA for tomta
  • mindre enn 15 m2
  • minst 4 m fra nabogrensa
  • brannsikret der hvor den er

6. Veranda eller vinterhage

Når det kommer til verandaer og vinterhager, skiller staten på de som er med og uten isolasjon. Siden en isolert veranda eller vinterhage kan brukes til å bo i hele året, er de søknadspliktige. Det samme gjelder imidlertid ikke for de uisolerte variantene.

Verandaer og vinterhager

Verandaer og vinterhager med og uten glassvinduer, så lenge de ikke er isolerte, omfattes av det samme regelverket. Her er det som gjelder dersom man skal bygge en veranda:

Les også: Bygg din egen veranda eller terrasse

Verandaen eller vinterhagen må være

  • minst 8 m unna bygning på naboeiendommen*
  • under 15 m2
  • minst 4 m fra nabogrensa
  • lavere enn 5 m, og ikke høyere enn høyeste bygning på eiendommen
  • inntil en bolig

Skal verandaen eller vinterhagen bygges inntil en bod, et drivhus eller lignende, anbefales det at du går gjennom reglene for bygging av bygg under 50 m2.

* Bygger du noe nærmere en annen bygning på naboeiendommen, er du selv ansvarlig for å brannsikre konstruksjonen. Dette er viktig for å hindre spredningen av en eventuell brann.

7. Levegg

Bilde av en levegg som skiller to eiendommer
Levegg: En levegg er ikke det vanskeligste du kan sette opp uten å søke (Foto: romakoma / Shutterstock).

En levegg kan man enkelt bygge uten å søke, så lenge den er

  • maks 10 m lang
  • lavere enn 1,8 m høy
  • minst 1 m fra nabogrensa
  • frittstående eller tilknyttet en bygning

ELLER

  • maks 5 m lang
  • lavere enn 1,8 m høy
  • frittstående eller tilknyttet en bygning

Husk at du også må sjekke lokale reguleringer. Les mer om det i øverste avsnitt.

8. Gjerde

Ifølge staten er det lov å bygge gjerder som er enkle og åpne, så lenge de ikke er høyere enn 1,5 m. Står gjerde mot vei må du passe på at det ikke hindrer sikt ved gatehjørner eller utkjørsler.

Les også: Slik bygger du gjerde selv

Skal du sette opp gjerde mot naboen, må du ta hensyn til naboen. Grannegjerdelova sier at det kun er lov å sette opp et gjerde mot naboen så lenge det ikke skaper urimelig skade eller ulempe for naboen. Det er heller ikke lov å bygge et gjerde som går

  • lengre inn på naboens eiendom enn på din egen eiendom
  • lengre enn 0,5 m inn på naboens eiendom

Husk at du heller ikke kan kreve at naboen vedlikeholder på sin side av gjerdet. Derfor bør du ta en prat med naboen før du setter opp et gjerde mot naboen, og gjerne bli enige om hvordan dere gjør det med bygging og vedlikehold.

Enkle, åpne gjerder

Ifølge loven kan du sette opp et gjerde mot naboen så lenge det er åpent og enkelt. Her mener man f.eks. enkle plankegjerder, flettverksgjerder, smijernsrekkverk og andre typer rekkverk med en enkel, åpen konstruksjon av treverk, netting, smijern eller liknende. Poenger er at man skal kunne se gjennom gjerdet.

Eksempler på gjerdetyper som krever søknad er f.eks. levegger eller støyskjermer.

9. Hagestue, sommerstue eller vinterhage

Skal du bygge en hagestue, sommerstue eller vinterhage som isoleres og kan brukes hele året, må du søke kommunen om lov. Isolerer du ikke den nye stua, kan du bygge uten å søke, så lenge den er under 15 m2 stor og plasseres på bakken inntil en bolig, eller på veggen til en eksisterende bolig. Sistnevnte gjelder kun så lenge bygget er understøttet og festet til bakken.

Planlegger du å plassere den inntil en bod, et hobbyverksted, eller andre bygninger som ikke er boliger, kan du følge reglene for å bygge garasjer og lignende.

Les også: Slik bygger du en lekestue til barna

I tillegg må du følge reglene for brannsikring inntil 8 meter fra nærmeste bygning på naboeiendommen, samt at den ikke kan bygges nærmere enn 4 m fra nabogrensa. Den kan heller ikke være høyere enn bygningene som allerede står på eiendommen.

Husk også at byggingen av den nye hagestua, sommerstua eller vinterhagen ikke kan gjøre at du overskrider eiendommens tillatte BYA.

10. Mur eller støttemur

Bilde av en støttemur i forbindelse med en innkjørsel
Støttemur: Det er lov å bygge støttemur uten å søke, men du må være obs på at den ikke kan hindre sikt mot vei. (Foto: PA / Shutterstock).

Mur er det lov å bygge så lenge den ikke er

  • nærmere enn 1 m fra nabogrensa
  • høyere enn 1 m

ELLER

  • nærmere enn 4 m fra nabogrensa
  • mer enn 1,5 m høy

Det er også viktig at muren ikke hindrer sikt mot vei, slik som veiloven beskriver.

11. Vindfang eller trapperom

Vindfang kan bygges både som påbygg og tilbygg. Går du for påbygg-varianten, hvor den bygges på tak, hengende på veggen eller på andre måter som gjør at vindfanget ikke har sitt eget bæresystem, må du søke om å få lov til å bygge det.

Går du for vindfanget som et tilbygg, f.eks. ved at det fungerer som et tak over inngangspartiet, kan du bygge dette uten å søke. Som nevnt over må tilbygget ikke overskride 15 m2, og det kan heller ikke bygges nærmere enn 4 m fra nabogrensa.

Kilder:

Direktoratet for byggkvalitet / Huseiernes Landsforbund / Lov om planlegging og byggesaksbehandling / Grannegjerdelova / Veglova

.
Del denne artikkelen:
Annonse
Grafisk utsnitt av Hus.no logo