
Alt du trenger å vite om festetomter
Kan du miste retten til tomten når festeavtalen går ut? Og hva er egentlig punktfeste? Her får du svarene.

I Norge finnes det over 300 000 festetomter, så det er en ganske vanlig eierform.
Kort fortalt er en festetomt en tomt du leier i stedet for å eie. Du eier huset, men leier grunnen det står på. Den som leier ut tomten kalles bortfester, og den som leier kalles fester.
Les også: Slik er veien til ny bolig
To typer festeavtaler
En festeavtale kan være:
- Tidsbestemt: Avtalen varer frem til en bestemt dato.
- Uten sluttdato: Avtalen løper på ubestemt tid.
Hvilken type du har, påvirker både hvordan festeavgiften kan reguleres og hva det koster å kjøpe tomten.
- Fester: Den som leier tomten.
- Bortfester: Den som eier tomten og leier den ut, altså grunneieren.
- Festeavgift: Den årlige leien fester betaler til bortfester.
- KPI-justering: Justering av festeavgiften i tråd med konsumprisindeksen.
- Innløsning: Når fester kjøper tomten og festeavtalen opphører.
- Råtomtverdi: Verdien av tomten alene, uten huset og det fester ellers har tilført.
- Punktfeste: Et feste uten faste grenser, der tomten tar utgangspunkt i et punkt.
Hvordan reguleres festeavgiften?
Mens avtalen løper, kan bortfester bare justere festeavgiften i tråd med konsumprisindeksen (KPI).
Når en tidsbestemt avtale går ut, har du som fester rett til å forlenge den. Bortfester kan da kreve et såkalt engangsløft av festeavgiften:
- Ny festeavgift kan settes til 2 prosent av tomteverdien.
- Det gjelder et tak per dekar tomt, som justeres hvert år etter KPI.
- Bortfester må kreve reguleringen innen tre år etter at avtalen gikk ut.
Etter engangsløftet kan festeavgiften igjen bare KPI-justeres.
Kan du kjøpe festetomten?
Ja. Som fester av tomt til bolig eller hytte kan du kreve å innløse tomten, altså kjøpe den. Du kan kreve innløsning:
- når det har gått 30 år av festetiden, regnet fra avtalen startet, ikke fra når du flyttet inn
- deretter hvert andre år for boliger og hvert tiende år for hytter
- når festetiden er ute
Kravet må sendes skriftlig til bortfester senest ett år før innløsningstidspunktet.
Hva koster det å innløse en festetomt?
Prisen avhenger av hvilken type festeavtale du har:
- Hovedregel: 25 ganger den årlige festeavgiften, justert etter KPI.
- Tidsbestemt avtale: Bortfester kan i stedet kreve 40 prosent av råtomtverdien.
Er festeavgiften 4 000 kroner i året, blir innløsningssummen etter hovedregelen 100 000 kroner.
Har bortfester gjort et engangsløft av festeavgiften, regnes innløsningssummen som 25 ganger den nye avgiften. Den blir da gjerne betydelig høyere.
Hva er punktfeste?
Punktfeste brukes sjelden for vanlige boliger. Det er mest vanlig på hyttetomter i områder med lav tomteverdi.
Ved punktfeste har tomten ingen faste grenser. Avtalen angir i stedet et punkt, som regel innenfor bygningen. Hvis ikke annet er avtalt, kan du bruke inntil ett dekar (1 000 m²) rundt bebyggelsen.
Kan du miste festetomten når avtalen går ut?
Nei. Har du festetomt til bolig eller hytte, står du sterkt juridisk:
- Bortfester kan ikke kreve at du flytter når festeavtalen går ut, fordi du har rett til å forlenge avtalen.
- Bortfester kan ikke tvinge frem en innløsning. Det er bare du som fester som kan ta initiativ til det.
Vær likevel forberedt på at festeavgiften kan øke ved forlengelse.
Les også: Ferdighus vs. arkitekttegnet hus – fordeler og ulemper
Skal du bygge på festetomt? Finn huset som passer
Få tilbud på husmodeller fra flere ferdighusleverandører som bygger i ditt område.