7 tips til hvordan du reduserer matavfallet
Les våre beste tips til hvordan du kan spise opp det du kjøper, og hvordan du bruker restematen for å unngå matsvinn.
Hvert år kaster hver nordmann i snitt 42 kilo spiselig mat. Ikke så mye sier du? Det er 24.000 tonn årlig. Matsvinnet er beregnet til ca. 2700 kroner årlig per person.
Legger vi til matavfallet fra norske restauranter, hotell, kantiner og dagligvarehandelen kastes det årlig mat til en verdi av 22 milliarder kroner. Man skal heller ikke glemme miljøperspektivet ved matkasting. Miljødirektoratet har beregnet at matsvinnet tilsvarer omtrent 118 kg CO₂-ekv./person og år.
Hvordan redusere matsvinn?
Her får du 7 enkle tips til hvordan du kan kaste mindre mat. Nederst i artikkelen finner du en resteguide med tips til hvordan du kan forvandle matrester til nye matretter.
1) Handle riktig
Det er lett å bli lokket av tilbud om 3 for 2 og 40 % avslag når man er på handletur. Ukesmeny med tilhørende handleliste (som følges!) kan hjelpe deg med å unngå impulshandling når du er i butikken.
Handler du fra dag til dag blir det fort dyrere, og det er lett å ende opp med mer enn du klarer å spise, og ender dermed opp med å kaste mat. Prøv å begrense antall dager i uken du handler. Og husk, ikke gå i butikken på tom mage.
2) Best før eller dårlig etter?
Når matvaren har gått ut på dato er det lett å tenke at den skal kastes. Slik er det ikke nødvendigvis og mye mat kastes unødvendig fordi den er eldre enn datomerkingen.
Best-før merkingen gir leverandørene som en garanti for at matvaren skal ha samme smak og konsistens fram til denne datoen. Selv om smaken skulle svekkes eller konsistensen endres noe er det ikke det samme som at maten smaker vondt eller er farlig å spise.
3) Smak, lukt og se
De fleste matvarer vil lukte vondt, smake dårlig eller vise tegn til mugg, sopp, råte etc. dersom de ikke lengre kan spises. Bruk sansene før du kaster spiselig mat.
4) Kan matvaren brukes likevel?
Ofte går brune bananer i søppelbøtta, og syrlig melk i vasken. Visste du at myke og brune bananer er perfekt til kake, bananlapper eller smoothie?
Har melken fått en litt syrlig smak, kan den likevel fint brukes i matlaging til både pai, sauser, pannekaker, vafler og lignende. Les mer om hvordan du kan redusere matsvinn ved å bruke restene dine, nederst i artikkelen.
5) Spar på restene dine
Er det igjen en liten middagsporsjon som ikke er nok for dagen etter? Spis den til lunsj i stedet. Av de 42 kiloene mat vi kaster årlig, regner man at 13 kilo kommer fra spiselig restemat.
Dessverre har restemat fått et ufortjent dårlig rykte, når man faktisk kan spare tid og penger og ha god mat flere dager på rad. Spis opp restematen og reduser matsvinnet.
6) Oppbevar restematen riktig
Ikke la restematen stå på kjøkkenbenken i flere timer, men legg den ganske raskt i lufttett forpakning i kjøleskapet. Særlig pasta og ris bør avkjøles raskt. Pakk restematen i porsjonsbokser, maten smaker ofte ikke like godt om den varmes fler enn to ganger.
7) Hold orden i kjøleskapet og se gjennom ofte
Mye mat kastes fordi vi rett og slett glemmer at den ble kjøpt inn, og så havner den bakerst i kjøleskapet og dukker fram igjen etter noen uker. Gå derfor jevnlig gjennom den maten du har, både bokser med restemat, men også de andre hyllene, slik at du får spist opp maten før den må kastes.
Det er enklere å holde oversikt om du lager et system, f.eks. meieriprodukter og pålegg i en hylle, kjøtt i en annen, grønnsaker i en boks og restemat på en hylle.
Resteguiden
- Grønnsaksrester - Kan fint puttes i en suppe eller en omelett.
- Kokte poteter - Kan skrelles, deles og stekes med olje og krydder.
- Wokrester - Kan bli til fylte paprika med litt ost på toppen.
- Tacorester - Fyll halve lefsa med tacosaus, kjøtt, bønner, grønnsaker og ost (eller det som er igjen av rester fra tacoen), brett over den andre halvparten og sett i ovnen i noen minutter, server med rømme eller guacamole, så har du deilig quesadilla.
- Revet for mye ost? Legg i en pose og putt den i fryseren, kommer garantert godt med til neste gang dere lager pizza.
- Fiskerester - Kan bli fiskegrateng
- Tørt brød - Blir deilige krutonger etter en runde i ovnen. Bruk gjerne olje og noen urter for ekstra smak.
- Muggent brød - Frys brødet før det mugner! Kjøper du brød hos bakeren selger de ofte halve brød om man spør. I dagligvarebutikkene kan man skjære opp brødet i maskin og fryse brødet når man kommer hjem. Du kan enten ta ut brødskivene du trenger kvelden før, eller putte frosne skriver i brødristeren om morgenen.
- Vissen salat - Så lenge den bare er litt slapp og ikke har begynt å råtne, kan man vaske alle bladene (helst ikke rist av vannet) og legg de i en plastpose i kjøleskapet. Dagen etter vil salaten være frisk og crispy igjen.
- Grøtrester - Egner seg supert til brødbaking, vafler, pannekaker eller lapper.
- Frys restematen - Generelt kan det meste av mat fryses. Frys i porsjonsposer/bokser da det ikke er så lett å dele opp frossen mat. Det kommer alltid dager når man ikke har tid til å lage mat.
- Pastasaus - Er en rest som enkelt kan bli til pizza. Kjøp pizzabunn eller del pitabrød i to, legg på sausen og topp med ost så har du middagen ferdig.
Har du innspill, tips eller kommentarer til det du har lest? Tips oss gjerne på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.!
