Slik lager du din egen kjøkkenhage

Med søkelyset på klima og miljø er kortreist mat i vinden. Hva med å dyrke din egen mat rett utenfor kjøkkenvinduet?

Nora Nygaard

Sist oppdatert: 24.11.2021 13:36

Drømmer du om en kjøkkenhage, men er usikker på hvordan du går fram? Det fine med en grønnsakshage er at den ikke trenger være mer avansert enn du gjør den til. Vil du starte forsiktig kan du for eksempel så sukkererter i en krukke, mens om du bare vil hoppe i det kan du dyrke tomat, gulrot eller kanskje poteter i kassebed i hagen. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser. Du må nok belage deg på litt prøving og feiling, men etter å ha lest denne artikkelen blir det kanskje enklere å komme i gang.

Ulike dyrkingsmetoder

Det finnes flere måter å dyrke sin egen kjøkkenhage på. Om du bor i byen og kun har en balkong til rådighet kan du bruke krukker. Bor du derimot mer landlig og har hage, er mulighetene flere. Du kan enten lage deg en kjøkkenhage ved å spa opp litt av plenen, bruke pallekarmer (også kalt kassebed), eller ha kjøkkenhagen i et drivhus.

Det er mange fordeler ved å dyrke grønnsaker i kasser. Hensikten er at kjøkkenhagen blir værende i et avgrenset område, noe som gjør det lettere å luke. Du kan enten spa opp jorda som ligger under og blande den med ny jord i pallekarmen, eller la den ligge og bare bruke ny jord. En annen positiv effekt ved bruk av pallekarmer, er at jorda fortere blir oppvarmet når den kommer litt opp fra bakken. En høyere jordtemperatur er å foretrekke når du sår.

Les også: Test av gressklippere

Det aller meste kan plantes i en pallekarm, sørg bare for at den er høy nok til å romme nok jord. For å forsikre deg om dette kan du for eksempel plassere to pallekarmer oppå hverandre. Om du kun skal plante krydderurter er det sannsynligvis nok med én, men skal du ha større grønnsaksplanter kan det være lurt med to kasser. Er kassen lav har den mindre jord, som igjen betyr at du må vanne oftere.

Om det ligger plen under pallekarmen bør du enten grave opp gresset eller legge en duk over, slik at ikke ugress kommer inn i pallekarmen.

Det kan være smart å beskytte plantene, særlig i starten. Lurer du på om det kanskje er litt kaldt kan du for eksempel trekke en fiberduk over bedet. Dette kan være til stor hjelp, spesielt for små grønnsaksplanter. Du får tak i bøyler som fiberduken legges over, eller netting som beskytter plantene mot fugler og andre dyr. Vil du ta det et steg lenger kan du kjøpe lokk med automatisk lufting, eller enklere lokk du løfter av selv.

Hvor bør kjøkkenhagen ligge?

Det viktigste å tenke på med tanke på plassering av kjøkkenhagen, er lysforhold. Kikk rundt i hagen og finn ut hvor det er mest sol i løpet av en dag, og plasser kjøkkenhagen der. Sørg også for at området du legger kjøkkenhagen i er godt drenert, slik at den ikke blir stående i vann.

Pass på at plantene får nok plass rundt seg. Enkelte grønnsaker krever mer plass enn andre, så undersøk dette før du begynner å så.

Hva slags jord?

Om du bruker pallekarmer til kjøkkenhagen din kan du gjerne bruke jorda som ligger under, og blande den med ny jord og gjødsel.

Les også: Alt du trenger å vite om beskjæring av frukttrær

Skal du kjøpe ny jord bør du passe på at du kjøper god jord som ikke hovedsakelig består av torv. Dette er fordi torv ikke klarer å holde like godt på fuktigheten. Om du er usikker, forhør deg på hagesenteret og les på pakken. Styr unna «sphagnum» dersom det står at jorda inneholder det, da dette er et annet navn for torv.

Vanntilførsel

Måten du dyrker kjøkkenhagen din på vil påvirke hvor ofte og hvor mye du må vanne. Det samme vil jordtypen, samt hva du dyrker. Om du bruker jorda i hagen, eller har blandet ny og gammel jord i kassebed, vil vannbehovet bli mindre enn om du bare har ny jord.

Det er likevel viktig at når du først vanner, så må du vanne ordentlig. Om du kun vanner litt vil røttene søke opp til det øverste jordlaget, mens du vil at de skal søke ned til vannet. Vanner du skikkelig, gjør røttene dette.

Nedbørsmengder vil naturligvis også påvirke hvor mye du trenger å vanne. I tørkeperioder er det spesielt viktig å vanne rikelig. Vann heller sjeldent og mye enn litt og ofte, slik at vannet som nevnt kommer godt ned i jorda.

Gjødsel

For å sikre at avlingene blir gode, er det viktig å gi næring av et slag. Dette gjøres ved å tilføre gjødsel. Bruk gjerne ulike typer gjennom sesongen.

Om sommeren, når det vokser kraftig i bedene, må du gjødsle mye. Tidlig om våren derimot, når plantene ennå er små, trenger de ikke noe særlig gjødsel. Det er dermed vanskelig å si noe konkret om nøyaktig hvor mye du skal gjødsle, men hovedregelen er likevel at man burde gjødsle om våren, samt gjødsle litt i løpet av sesongen. Det er bedre å gjødsle litt, ofte, enn å gjødsle masse og sjeldent.

Les også: Hagearbeid på 1-2-3

Lurer du på hva du kan plante, og når? Se tabellen for informasjon om grønne saker som trives i kjøkkenhagen.

Kilder:

Vi i Villa / Nelson Garden / Klikk / Aftenposten / Min Oase / Huseierne / DinSide